onsdag 14. juli 2010

The Return of Ingrid Aminda


      Yes yes! Død blogg skal gjenreises fra de døde og bli levende igjen! Ikke som en zombie, mer som Jesus (beklager blasfemien). Inspirert av rosabloggerne skal dette være en blogg fylt av sminke, motetips, betraktninger rundt skjønnhetspleie og ikke minst produktreklame for crap jeg har fått betaling for å si pene ting om.
      Eller ikke.
      Neida, det vil nok fortsette i samme spor (dersom to poster kan sies å danne et spor) som før; en haug med ting som er uinteressante for de fleste andre enn meg. Er det ikke det man har en blogg til? Poenget er jo å si "ja, jeg har en blogg, men det står egentlig ingenting i den". Et menneske i vår moderne verden er ingenting uten en blogg.
      Så for å starte opp igjen, tenkte jeg jeg skulle komme med litt musikktips til de to menneskene som kanskje leser denne bloggen (dvs. Ane og Kristian). Jeg har jo blitt hekta på å høre på BBC 6 Music, som er verdens beste radiokanal og en kanal P3 burde høre på 24/7 så de kan ta lærdom av hvordan en ordentlig musikkanal skal være, samt at jeg har blitt med på sharemyplaylists.com, og begge stedene er fine steder for å finne ny (ny for meg, i hvert fall) musikk.



Florence and the Machine

     Okei, så er ikke dette akkurat ny musikk, verken for meg eller for noen andre som leser dette. Debutalbumet til frøken Florence Welch og back-up-bandet hennes kom ut våren 2009, og siden har det blitt hele seks singler (sju, hvis du regner med re-releasen av den ene låta).
     Jeg ble forelsket i albumet i det sekundet jeg satte det på, og har hørt på det jevnt og trutt siden i fjor. Men med utgivelsen av den nyeste singelen, "Cosmic Love", og ikke minst den fantastisk nydelige musikkvideoen, har jeg blitt nyforelsket igjen!
     Musikken til Florence and the Machine er kanskje ikke for alle, og kan være ganske overveldende i starten, men det er også på mange måter meningen. Florence har selv sagt at å høre på musikken hennes skal være som å kaste seg ut fra en stor høyde, du skal kjenne suget i magen og ikke helt skjønne hva du har begitt deg ut på. Jeg syns det er en god måte å beskrive det på, og når jeg hører på albumet (spesielt låtene "Cosmic Love", "Rabbit Heart (Raise It Up)", "Drumming Song" og "Hurricane Drunk") føles det som om musikken velter over meg som en bølge, drar meg med ut på dypt vann og kaster meg rundt, tar meg så med til grunne, rolige sandbanker, før jeg blir dratt under igjen. Tragisk bruk av metaforer, jeg vet, men det er slik det er! Både albumet og den nyeste singelen (og sjekk som sagt ut musikkvideoen til både denne og de andre singlene!) anbefales på det aller sterkeste!



Bon Iver

Nok en gang, ikke akkurat ny musikk. Men jeg har relativt nylig oppdaget denne fantastiske artisten/bandet (ja, det er en skam!), og da spesielt låta "Woods" som ble brukt på en genial måte i den like geniale E4-serien "Skins". "Woods" er rett og slett et hjerteskjærende nydelig stykke musikk, som det passer best å bare legge seg ned alene og ta til seg. Låta er et perfekt eksempel på en sang som er så nedstrippa vakker at det nesten gjør litt vondt å høre på den. Dessuten, kanskje det eneste eksemplet på en låt der auto-tune er brukt til en fordel! Hot damn.



LCD Soundsystem

     Hvis du har det minste lille hipstergen i kroppen, så har du hørt om LCD Soundsystem. Bandaliaset til den amerikanske produsenten James Murphy har gitt ut tre album hittil, og hvert eneste ett har vært hyllet av kritikerne og trykket til skranglete hipsterbrystkasser verden over. Ikke at jeg protesterer, det er absolutt fortjent! Du har garantert hørt låta "Daft Punk is Playing at My House", med mindre du bare hører på det P4 serverer deg (yes, hipstergenene lever i meg også!).
     LCD Soundsystem spiller dansemusikk for oss som ikke kan danse; en deilig blanding av rock, punk, elektronika, dance og diverse annet de føler for å kaste inn i miksen. Favorittlåta mi for tida er førstesingelen fra "Sound of Silver", album nummer to, den punkete "North American Scum". Ei låt som er så kul at selv bestemora di kommer til å svinge på rumpa i takt. Legger ved musikkvideoen også; får du ikke lyst til å bli venner med slike kule mennesker? Det får jeg.



Death from Above 1979

     Ah, hvilket band! Death from Above 1979 kom inn i livet mitt første gang for tre-fire år siden, etter å ha hørt en fantastisk låt fra et annet herlig band, nemlig "Let's Make Love and Listen to Death from Above" med CSS. 'Hvem er disse Death from Above?' tenkte jeg, og lette meg frem til albumet deres. I've never looked back.
     Death from Above laget (ja, de fins ikke lenger) musikk som kanskje kan minne om noe av det LCD Soundsystem driver med, så dersom man likte det man hørte i det forrige avsnittet anbefales altså Death from Above på det aller, aller sterkeste. De er dog noe mer punk, rock- og metalinfluerte enn det LCD Soundsystem (som oftest) er, og kan muligens trenge litt mer tilvenning for dem som er sarte i ørene. I Wikipedia-artikkelen beskrives de som dance-punk, og jeg kan si meg enig i det.
     Death from Above hadde en altfor kort karriere, og fikk bare gitt ut ett eneste album, men dette albumet er så genialt at de nesten kan tilgis for å ha gått videre til andre prosjekter. Sjekk ut låtene "Black History Month", "Romantic Rights" og "Sexy Results"! Det fins også et remix- og B-side-album med noen meget bra remix'er av folk som Josh Homme og Justice, som også anbefales.



Ellie Goulding

Denne lista måtte jo nesten ha to damer, siden jeg er en sånn forkjemper for kvinnelige artister. Og en av de platene jeg har hørt mest på de siste månedene, og da spesielt låta "This Love (Will be Your Downfall)", er debutalbumet til Ellie Goulding. Kjølig, men varm, elektronisk, gitarbasert pop sunget med en litt barnslig og lett gjenkjennelig stemme; jeg syns dette er musikk som passer like godt til å danse rundt til som å bare sette på mens man slapper av hjemme. De fleste har sikkert hørt singelen "Under the Sheets", men det er ikke albumets høydepunkt spør du meg. Før nevnte "This Love..." samt åpningssporet "Guns and Horses" er begge bedre låter, og selv om mange av tekstene er naive og kanskje litt barnslige, gleder jeg meg til å høre neste album også!



     Vel, dette får holde for nå. Jeg må jo ha litt å komme med i neste innlegg også, og dette begynner å bli lange greier. Håper mine to lesere fant noe de ikke har hørt fra før av, og kanskje noe de likte, og eventuelt at det de likte kan føre dem videre til andre band i samme sjanger som de også liker. Det er jo det som er så digg med musikk; hvis du finner ét band du liker, er sjansen stor for at du leter deg videre og finner noe annet som er like bra! Hurra!