The Return of Ingrid Aminda

      Yes yes! Død blogg skal gjenreises fra de døde og bli levende igjen! Ikke som en zombie, mer som Jesus (beklager blasfemien). Inspirert av rosabloggerne skal dette være en blogg fylt av sminke, motetips, betraktninger rundt skjønnhetspleie og ikke minst produktreklame for crap jeg har fått betaling for å si pene ting om.

      Eller ikke.

      Neida, det vil nok fortsette i samme spor (dersom to poster kan sies å danne et spor) som før; en haug med ting som er uinteressante for de fleste andre enn meg. Er det ikke det man har en blogg til? Poenget er jo å si "ja, jeg har en blogg, men det står egentlig ingenting i den". Et menneske i vår moderne verden er ingenting uten en blogg.

      Så for å starte opp igjen, tenkte jeg jeg skulle komme med litt musikktips til de to menneskene som kanskje leser denne bloggen (dvs. Ane og Kristian). Jeg har jo blitt hekta på å høre på BBC 6 Music, som er verdens beste radiokanal og en kanal P3 burde høre på 24/7 så de kan ta lærdom av hvordan en ordentlig musikkanal skal være, samt at jeg har blitt med på sharemyplaylists.com, og begge stedene er fine steder for å finne ny (ny for meg, i hvert fall) musikk.

Florence and the Machine

     Okei, så er ikke dette akkurat ny musikk, verken for meg eller for noen andre som leser dette. Debutalbumet til frøken Florence Welch og back-up-bandet hennes kom ut våren 2009, og siden har det blitt hele seks singler (sju, hvis du regner med re-releasen av den ene låta).

     Jeg ble forelsket i albumet i det sekundet jeg satte det på, og har hørt på det jevnt og trutt siden i fjor. Men med utgivelsen av den nyeste singelen, "Cosmic Love", og ikke minst den fantastisk nydelige musikkvideoen, har jeg blitt nyforelsket igjen!

     Musikken til Florence and the Machine er kanskje ikke for alle, og kan være ganske overveldende i starten, men det er også på mange måter meningen. Florence har selv sagt at å høre på musikken hennes skal være som å kaste seg ut fra en stor høyde, du skal kjenne suget i magen og ikke helt skjønne hva du har begitt deg ut på. Jeg syns det er en god måte å beskrive det på, og når jeg hører på albumet (spesielt låtene "Cosmic Love", "Rabbit Heart (Raise It Up)", "Drumming Song" og "Hurricane Drunk") føles det som om musikken velter over meg som en bølge, drar meg med ut på dypt vann og kaster meg rundt, tar meg så med til grunne, rolige sandbanker, før jeg blir dratt under igjen. Tragisk bruk av metaforer, jeg vet, men det er slik det er! Både albumet og den nyeste singelen (og sjekk som sagt ut musikkvideoen til både denne og de andre singlene!) anbefales på det aller sterkeste!

Bon Iver

Nok en gang, ikke akkurat ny musikk. Men jeg har relativt nylig oppdaget denne fantastiske artisten/bandet (ja, det er en skam!), og da spesielt låta "Woods" som ble brukt på en genial måte i den like geniale E4-serien "Skins". "Woods" er rett og slett et hjerteskjærende nydelig stykke musikk, som det passer best å bare legge seg ned alene og ta til seg. Låta er et perfekt eksempel på en sang som er så nedstrippa vakker at det nesten gjør litt vondt å høre på den. Dessuten, kanskje det eneste eksemplet på en låt der auto-tune er brukt til en fordel! Hot damn.

LCD Soundsystem

     Hvis du har det minste lille hipstergen i kroppen, så har du hørt om LCD Soundsystem. Bandaliaset til den amerikanske produsenten James Murphy har gitt ut tre album hittil, og hvert eneste ett har vært hyllet av kritikerne og trykket til skranglete hipsterbrystkasser verden over. Ikke at jeg protesterer, det er absolutt fortjent! Du har garantert hørt låta "Daft Punk is Playing at My House", med mindre du bare hører på det P4 serverer deg (yes, hipstergenene lever i meg også!).

     LCD Soundsystem spiller dansemusikk for oss som ikke kan danse; en deilig blanding av rock, punk, elektronika, dance og diverse annet de føler for å kaste inn i miksen. Favorittlåta mi for tida er førstesingelen fra "Sound of Silver", album nummer to, den punkete "North American Scum". Ei låt som er så kul at selv bestemora di kommer til å svinge på rumpa i takt. Legger ved musikkvideoen også; får du ikke lyst til å bli venner med slike kule mennesker? Det får jeg.

Death from Above 1979

     Ah, hvilket band! Death from Above 1979 kom inn i livet mitt første gang for tre-fire år siden, etter å ha hørt en fantastisk låt fra et annet herlig band, nemlig "Let's Make Love and Listen to Death from Above" med CSS. 'Hvem er disse Death from Above?' tenkte jeg, og lette meg frem til albumet deres. I've never looked back.

     Death from Above laget (ja, de fins ikke lenger) musikk som kanskje kan minne om noe av det LCD Soundsystem driver med, så dersom man likte det man hørte i det forrige avsnittet anbefales altså Death from Above på det aller, aller sterkeste. De er dog noe mer punk, rock- og metalinfluerte enn det LCD Soundsystem (som oftest) er, og kan muligens trenge litt mer tilvenning for dem som er sarte i ørene. I Wikipedia-artikkelen beskrives de som dance-punk, og jeg kan si meg enig i det.

     Death from Above hadde en altfor kort karriere, og fikk bare gitt ut ett eneste album, men dette albumet er så genialt at de nesten kan tilgis for å ha gått videre til andre prosjekter. Sjekk ut låtene "Black History Month", "Romantic Rights" og "Sexy Results"! Det fins også et remix- og B-side-album med noen meget bra remix'er av folk som Josh Homme og Justice, som også anbefales.

Ellie Goulding

Denne lista måtte jo nesten ha to damer, siden jeg er en sånn forkjemper for kvinnelige artister. Og en av de platene jeg har hørt mest på de siste månedene, og da spesielt låta "This Love (Will be Your Downfall)", er debutalbumet til Ellie Goulding. Kjølig, men varm, elektronisk, gitarbasert pop sunget med en litt barnslig og lett gjenkjennelig stemme; jeg syns dette er musikk som passer like godt til å danse rundt til som å bare sette på mens man slapper av hjemme. De fleste har sikkert hørt singelen "Under the Sheets", men det er ikke albumets høydepunkt spør du meg. Før nevnte "This Love..." samt åpningssporet "Guns and Horses" er begge bedre låter, og selv om mange av tekstene er naive og kanskje litt barnslige, gleder jeg meg til å høre neste album også!

     Vel, dette får holde for nå. Jeg må jo ha litt å komme med i neste innlegg også, og dette begynner å bli lange greier. Håper mine to lesere fant noe de ikke har hørt fra før av, og kanskje noe de likte, og eventuelt at det de likte kan føre dem videre til andre band i samme sjanger som de også liker. Det er jo det som er så digg med musikk; hvis du finner ét band du liker, er sjansen stor for at du leter deg videre og finner noe annet som er like bra! Hurra!

Bloggschmogg

Herreminskaper, det var virkelig i overkant optimistisk å tro at jeg skulle bruke denne forbaska bloggen til noe fornuftig. Ett eneste innlegg har jeg klart å produsere siden jeg starta den opp, og det innlegget inneholdt forsåvidt ikke et eneste fornuftig ord fra meg (men veldig mange fornuftige ord i linkene jeg la ved). Ikke at jeg har så mye fornuftig å si sånn generelt, det vet jo de som kjenner meg ganske så godt. Og hvem andre enn de som kjenner meg kommer noensinne til å lese det her? Djiz, nå prater jeg veldig mye tull med meg selv her. Prater/skriver, whatever. Men kanskje jeg får redda meg inn litt...

Er hjemme på påskeferie i Steigen at the moment, langt fra storbyens (les: Trondheims) mas og kjas. Kos å være med familien og stort sett bare sløve, selv om to av søstrene mine er på NordTreff og jeg ikke får sett dem noe særlig. Savner dog Trondheim og folkene der veldig, og kjenner at selv om det er digg å være hjemme på nydelige Engeløya som jeg virkelig elsker, så har jeg nok blitt litt skaptrønder også. Mulig at dette har noe med Samfundet å gjøre, haha. Men er jo uansett ikke mange dagene til jeg skal hjem dit og kose meg med påskemiddag og dugnad og alt.

On a more personal note: Ting har definitivt forandra seg litt etter jul. Jeg må vel ærlig innrømme at jeg var omtrent så langt nede i november og desember som jeg aldri har vært før, selv om jeg stort sett klarte å late som ingenting når jeg var sammen med andre. Jeg prøver å holde emo-tilstandene mine mest mulig for meg selv, haha. I hvertfall når mange sikkert ville sagt at jeg hadde vært i overkant naiv i forhold til det hele. Personlig velger jeg å ikke se på det som å være naiv, men som å tørre å satse og faktisk mene noe med det man gjør og sier. Det er litt sånn jeg er - kaster meg ganske hodestups, men ikke hodeløst, ut i ting. Jeg tenker faktisk veldig mye rundt det jeg begir meg inn i, både før, under og etter. Tenker nesten litt for mye, jeg blir litt sliten av meg selv i blant, haha. Selv nå som jeg er omtrent så glad og lykkelig og tilfreds som jeg kan bli, tenker jeg en hel masse. Ikke så ofte negative ting lenger, stort sett er det bare fine og koselige tanker, men jeg blir faen ikke kvitt den lille jævelen som nå og da hvisker "hva, hvis, dersom, at...?" til meg. Jeg er nesten litt schizofren - selv når jeg har null grunn til å tenke sånn, så er det en bitteliten del av meg som ikke helt klarer å la vær. Stress.

Men i god psykoanalytisk ånd skylder jeg på fortiden og hva jeg opplevde da, og satser på at etter en viss tid hvor selv mitt underbevisste jeg ser at det ikke er noen grunn til å tenke slike teite tanker, kan jeg knipse vekk den forbaska lille fyren som sprer eder og galle. Yey! Og med fare for å bli kjempeklissete, så må jeg bare si tusen takk til en spesiell en, som er den som faktisk fikk meg til å bli så kvalmende lykkelig som jeg er for tiden.

Og om bare syv dager, så er jeg en enda mer lykkelig liten jævel! Hurra!

But let's wrap this up, nå har jeg skrevet en hel masse uinteressant psykobabbel her som ingen kommer til å lese uansett (med et mulig unntak av min kjære søster).

Får avslutte med en liten introduksjon til det som er best akkurat nå. Koz.

Bloggetiblogg

Hm. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg har en blogg. Hva i pokker skal jeg med en blogg? Jeg kommer jo bare til å skrive om sånt som interesserer meg (dvs. musikk, foto, film, konserter, Samfundet, muligens arkeologi og historie). Er ikke sikkert det kommer til å interessere så forferdelig mange andre her i verden. Men jaja. Jeg har nå i hvert fall ikke blogg fordi det er så ufattelig in, så den trendnisselua slipper jeg å få tredd ned over huet i det minste. Hurra for det. 

Men når jeg nå er i gang med mitt første innlegg, så kan jeg jo like godt bare kjøre på med "...sånt som interesserer meg og ikke så forferdelig mange andre". So here goes; noen fine YouTube-klipp man kan kose seg med en time eller to denne jula, når man ikke har så mye annet å finne på.

From "me" to you (dette er bare den første delen av hver, man antar at dere er intelligente nok til å finne resten selv) - enjoy:


Never Mind the Buzzcocks Christmas special

Blackadder's Christmas Carol

Mer jule-NMtB

Klipp fra QIs juleepisode i sesong 4



Og noen klipp som ikke er relatert til jul i det hele tatt:

A Bit of Fry and Laurie

Blackadder - The Cavalier Years

QI - "They say of the Acropolis..."

NMtB - Mark Lamarr sings "House of the Rising Sun"

Radiohead - Scotch Mist

Black Books - The Elephant and the Balloon

Battle at Krüger

Eddie Izzard - Star Wars Cantina

Monty Python - Dead Parrot Sketch